Forskning for produktutvikling

Frida Morberg

Å drive forskning for produktutvikling er et innsiktsfullt arbeid. Som vi har nevnt tidligere er det viktig å triangulere forskning gjennom å kombinere ulike metoder (se innlegget Når ble data bare kvantitative?), men også å sikre at dataene gjøres tilgjengelige og sporbare, for på den måten å kunne fatte datadrevne beslutninger.

Den forskningen vi gjør har ulike formål, noe som påvirker både hvilke metodene vi bruker og hvilket resultatet vi kan forvente oss. For eksempel kan brukertester gjennomføres av mange ulike grunner, og det er viktig for å ha tenkt gjennom hvilke grunner dette er før vi setter i gang. På den måten sikrer vi et brukbart resultat.

Forskning i tre faser

For å forklare det overordnede tankesettet, er det i hovedsak tre former for forskning knyttet til produktutvikling:

  • Explorativ
  • Formativ
  • Summativ

Bare det å tenke gjennom hvilken form for forskning du har som mål å gjennomføre, i forkant av en forskningsinnsats, vil hjelpe deg fremover. Det lar deg fokusere arbeidet ditt på metoder og tilnærminger som også oppfyller det overordnede målet. La oss gå gjennom dem!

Explorativ forskning

Sitter du med en tanke om at «vi trenger å gjøre noe nytt/ annerledes!», men ingen anelse om hvordan du skal ta denne tanken videre, trenger du antageligvis explorativ forskning. Det vil si at du jobber uten egentlig å vite hva du kan finne. Også denne typen forskning trenger en slags retning (ellers vil den aldri bli ferdig), et forskningsspørsmål kan utformes på følgende måte:

“Hvordan kan vi som netthandel nå en ny målgruppe, og hvilke endringer må vi gjøre for at denne målgruppen skal ønske å handle hos akkurat oss?»

Forventede resultater fra explorativ forskning er interessante områder å jobbe videre med, og en retning for videre produktutvikling. Forvent ikke konkrete løsninger etter slikt arbeid, men heller at du kan begynne å gjennomføre designtrykk og skisseworkshops basert på resultatene, og deretter iterere skisser og design.

Eksempler på metoder for explorativ forskning er dybdeintervjuer, etnografiske studier, customer journey mapping m. fl. Enkelt og greit metoder hvor fokuset er å mer åpent kartlegge brukerne, og etter hvert også finne mønstre i adferd og behov.

Formativ forskning

Har du kommet så langt at du sitter med en løsning på skjermen foran deg, og lurer på om den fungerer, så er det på tide å starte formativ forskning. Ordet «formativ» er kanskje mest kjent fra skoleverden, hvor man prater om formativ vurdering, dvs.:

«Aktivt arbeid med formativ vurdering innebærer å strebe etter en læringskultur og et undervisningsklima hvor elever ønsker å lære og får mulighet til å lære seg å lære.» (Skoleverket)

Innen produktutvikling innebærer dette i praksis at vi evaluerer det vi gjør fortløpende, mens vi designer det, for å vite om vi er på riktig vei. Hvis vi ikke er det, så må vi vite det, slik at vi kan endre designet vårt og ikke legger masse energi i noe som likevel ikke vil fungere til slutt. Formativ forskning kan med fordel gjennomføres i flere faser av designet, både på tidlige håndtegnede konsepter og på utformede, veldesignede grensesnitt. Formålet er å vurdere om designet holder, så du må alltid være forberedt på å tenke nytt. Et eksempel på forskningsspørsmål kan være:

“Hvordan bruker målgruppen den nye kjøpsstrømmen, og hvilke potensielle hindre for at de skal gå hele veien finnes?»

De viktigste metodene for nettopp formativ forskning er brukertester og A/B-testing. For mer informasjon om disse kan du se lese våre tidligere blogginnlegg Brukertester – hva, hvordan og hvorfor, Brukertest: Tre teknikker + tre verktøy en testleder benytter og Hvordan lykkes jeg med A/B-testing?

Formativ forskning kan med fordel gjennomføres i flere faser av designet

Summativ forskning

«Summativ» er også mest vanlig i skoleverden, og beskrives på følgende måte:

“Summativ vurdering er en form for vurdering som oppsummerer en persons samlede kunnskap ved et bestemt tidspunkt» (Wikipedia)

Akkurat som det høres ut handler summativ forskning om å evaluere hvordan en tjeneste gjør det i sin nåværende tilstand. Hvis vi gjør brukertester for et eksisterende produkt, gjennomfører en heuristisk evaluering eller kanskje graver i analytics, så er det summativ forskning. Formålet med denne typen forskning er å kartlegge eksisterende bruk og eksisterende strøm, for å identifisere områder som kan forbedres. På Conversionista gjør vi regelmessige konverteringsevalueringer og brukertester av summativ art, for å hjelpe våre kunder våre å komme videre med sine tjenester og nettsteder.

Forskningsspørsmålet kan dermed formuleres som følger:

“Hvordan brukes tjenesten i dag, og hvilket forbedringspotensiale finnes for at brukerne skal konvertere i større grad?»

Hvis du ikke har gjennomført en summativ brukertest på tjenesten din tidligere – gjør det med en gang! Vi lover at du kommer til å lære deg masse.

Hvis du ikke har gjennomført en summativ brukertest på tjenesten din tidligere – gjør det med en gang!

Forskning under produktutviklingen

Når det er sagt, er ikke forskning for produktutvikling en innsats som gjøres én gang og aldri igjen. Forskning gjøres for at vi skal lære oss om brukerne våre med formål om å skape endring, noe som betyr at det må gjøres kontinuerlig og alltid. De ulike typene forskning er knyttet til ulike faser i en designprosess, noe som gjør at alle former for forskning ikke trenger å gjøres jevnt. Det avhenger ganske enkelt av hvor i prosessen du er.

Slik kan det for eksempel se ut for dem som jobber i henhold til Double diamond:

I undersøkelsen “The state of User research” som kom ut januar 2019, oppgir 75% av de spurte at bedriften deres ikke forsker nok. En annen studie fra november 2019 viser at flere og flere selskaper har innsett at «å involvere forskning så tidlig som mulig er vesentlig for at et produkt skal lykkes» (fritt oversatt fra Four top UX Challenges for 2020 and how to solve them). Utforskningen i neste steg blir å få pågående forskning inn i det daglige arbeidet, men for å komme så langt må vi starte et sted.

Hvis du mener selv at bedriften din ikke utfører tilstrekkelig med forskning, er du ikke alene. Med et velsmurt forskningsmaskineri kan hypoteser for både pågående produktutvikling og optimaliseringsprosessen bli så utrolig mye sterkere, så sett i gang dersom du ikke allerede har gjort det. En første brukertest er en god start!

For å få mer inspirasjon rundt hvordan du samler all denne forskningen og ivaretar den over tid, anbefaler vi våre tidligere innlegg som tar for seg Atomic Research; Alt du trenger å vite om Atomic Research og Gå inn i det nye tiåret med Atomic Research.

Lykke til med forskningen din!

Se også disse blogginnleggene