9 Konverteringssyndere som koster dere penger

Lisa Kindmark

Man blir fort yrkesskadet når man jobber med konverteringsoptimalisering. Når man først begynner å tenke CRO, så er det vanskelig å slå av den funksjonen i hjernen – selv om man har fri.

Vi optimaliserer det som kan optimaliseres, rett og slett.

Derfor møter vi ofte på konverteringssyndere når vi beveger oss rundt på internett privat.

Det fører ofte til ganske mye frustrasjon, og for de fleste er det ærlig talt «easy fixes» (som sannsynligvis koster ganske mye i tapt konverteringsrate og inntekter for bedriften det gjelder).

Slik trenger det ikke å være.

For litt slitsomt er det vel at dette fortsatt er tilfelle på internett i 2018?

For å unngå at dette blir en frustrert utgreiing om hvor dårlige mange er til å optimalisere funksjonene på hjemmesidene sine, så legger vi til noen praktiske forslag til «just do it»-endringer som kan øke konverteringsraten deres drastisk.

Deretter er det selvsagt opp til dere om dere vil prøve det eller ikke (Tips: A/B-test i det minste før dere lar varemerkepolitiet overbevise dere om noe annet).

1. CTA-er som ikke synes

Det er ikke lenge siden vi kom med en utblåsning om hvor viktig det er å bruke tydelig kontrast når man designer CTA-ene sine (hvis du vil ha en konkret metode for å designe CTA-er som konverterer så finner du innlegget her).

Med kunnskap om hvor raskt hjernene våre bearbeider og rasjonaliserer innholdet på en side, så er det ikke så vanskelig å forstå at vi er nødt til å designe nettsider hvor det er tydelig for den besøkende hva det forventes at han eller hun skal gjøre.

Med den kunnskapen er det overraskende hvor ofte vi har tatt oss selv i å desperat skanne en side for å finne en CTA, bare for å oppdage at den har befunnet seg i synsfeltet vårt hele tiden.

En av de verste synderne?

*cue dramatic music*

Spøkelsesknapper, a.k.a. Ghost buttons.

Denne forbannelsen av et fenomen ser ut til å ha invadert internett. Ja, de kan sikkert fylle en funksjon, men et stort problem er at mange helt har forlatt tradisjonelle CTA-er til fordel for disse.

Angie Schottmuller (CRO-stjernen bak vår kontrastmodell for CTA-er) har lykkes med å konkretisere det vi alle tenker:

«Ghost buttons drive me crazy. It goes against usability. The concept is a designer’s fantasy trend that should die. The only time I find this tactic useful is when a client insists on having two CTAs on the page, and I basically want one to disappear. Ghosted buttons have ghost conversions.»

Dermed fyller ghost buttons, som Angie sier, en funksjon: som en sekundær CTA som kan indikere en grad av visuelt hierarki for brukeren.

Men så klart, vil dere gjøre det vanskeligere for en bruker som holder på å konvertere? Be our guest.

Bilde: UX-movement

2. Konvertering under fold (Eller et annet sted vi ikke kikker)

Samme som over. Besøkende på siden deres skal ikke være nødt til å lete.

Det er sannsynlig at deres besøkende lander hos dere med et oppdrag i tankene – server dem løsningen på problemet/utfordringen deres på et sølvfat.

Ikke gjem den langt nede på siden.

Vi pleier å si at folk ikke vet hvordan man scroller.

Selvsagt gjør de egentlig det, men man bør gå ut ifra den antakelsen at de fleste er for late til å utnytte den kunnskapen (vi har tittet på ganske mange scroll maps, så stol på oss når det gjelder dette?)

Da er det jo rett og slett dumt å plassere en foreslått handling et sted hvor flertallet ikke engang kommer til å se den, eller hva?

Når det er sagt – mennesker har også en tendens til å følge samme mønster når de skanner innholdet på en side. Kanskje er du allerede kjent med disse modellene?


Vi har en tendens til å skanne en side i F eller Z-mønster.

Det innebærer at det finnes «blind spots» også over fold. Ved å plassere innhold strategisk kan du gjøre det lettere for dine besøkende å finne det de med stor sannsynlighet leter etter (husk at konverteringsoptimalisering ikke handler om å lure noen, men om å servere de besøkende det som var grunnen til at de havnet på siden til å begynne med).

3. Dårlig lesbarhet

Det finnes lite som er så avskrekkende som å bli møtt av en «wall of text» når man lander på en side.

Whitespace og formatering er gode greier som gjør oppgaven med å bestemme hva en side handler om litt enklere.

wall of text

Dårlig kontrast er en annen pet peeve når det gjelder det å gjøre en side enkel å bearbeide.

Vår kollega Adam fant nylig dette glimrende eksempelet på tvilsomt valg av farge og kontrast (som nok fortjener en pris for dårlig UX?)

Det er kanskje ikke så vanskelig å holde seg unna et så ekstremt eksempel, men også mer tradisjonelle fonter og fargebruk kan representere en bekymring med tanke på en sides lesbarhet.

Sjekk dine fargevalg i dette verktøyet og les mer om hvordan du lykkes med typografien på hjemmesiden deres i dette blogginnlegget.

4. Usympatiske skjemaer

«Personnummeret er feil», «Fyll inn dato», «Telefonnummer mangler» ..

Når man har prøvd å fylle ut et skjema for åttende gang og det fortsatt viser den samme gjenstridige feilmeldingen, til tross for at man har prøvd hver eneste mulige kombinasjon av dd-mm-åå, oppstår det en viss frustrasjon.

Det er overraskende vanlig med skjemaer som ikke en gang gir en henvisning til hvilken kombinasjon som er korrekt, men som istedenfor ser ut til å finne en form for nytelse i det å la den stakkars brukeren dra seg i håret i ren desperasjon.

Hvis dere er opptatt av å beholde de besøkende som allerede har bestemt seg for å konvertere, ikke ødelegg det med noe sånt, for pokker.

Og ja, iblant går det galt, men istedenfor å banne den potensielle kunden det gjelder – hva med å oppmuntre til å fylle inn riktig verdi og fullføre skjemaet?

Et skjema som ga positive indikasjoner økte konverteringsraten med 13% for en av våre kunder.

5. Lastehastighet á la et modem anno 1997

Ingen orker å vente på at en storslagen bildevisning eller en flott redigert video skal laste inn på startsiden. Sånn er det bare.

Denne grafen beskriver korrelasjonen mellom dårlig lastehastighet og bounce rate på en side fint:

Bilde: Pingdom

Hvis du vil lese mer om hvordan lastehastighet påvirker konverteringsrate finner du et blogginnlegg om emnet her.

6. Hvorfor skal noen stole på dere?

Usikkerheten er stor når man handler online.

«Hvordan kommer produktet til å se ut i virkeligheten? Kommer det idet hele tatt til å bli sendt, eller kommer de til å stjele kortinformasjonen min og selge den til høystbydende på nett?»

Det er jo ikke så rart at man er bekymret for slikt når man verken har et ansikt på selgeren eller har sett produktet i virkeligheten.

Det er deres jobb å viske ut disse spørsmålstegnene.

Avgi social proof og trust til potensielle kunder med vurderinger, partnerlogoer og et nettsted som utstråler tillit – ikke lumsk cyberkriminalitet.

7. Keep the scent

Lover dere noe i mailene/annonsene deres? Hold det løftet gjennom hele kundereisen, og ikke mist tråden halvveis gjennom.

Selv om det virker selvforklarende for dere, så er det viktig å være overtydelig i all kommunikasjon.

 

Det finnes lite som er så irriterende som å lande på en side som ikke er i nærheten av å stå til forventningene.

Vi prater mye om hvordan du passer på å «keep the scent» i dette blogginnlegget.

8. Ikke krev for mye

7 felter for å få et nyhetsbrev? Really?

Gjør en vurdering av hva du ber den besøkende om – kontra den verdien du faktisk tilbyr i retur.

Skal dere gi et tilbud på boligforsikring? Da er selvsagt både personnummer og adresse ganske nødvendig, men dere trenger neppe telefonnummer og fullt navn for et nyhetsbrev?

Hubspots data på skjemafelter vs. konverteringsrate ser slik ut:

Når det er sagt, så kan man ikke anta at alle skjemaer og landingssider er laget like. Få felter i skjemaet trenger ikke automatisk å innebære høyere konverteringsrate.

MEN, hvis dere insisterer på å bruke 7 felter for å samle e-post til en nyhetsbrevliste stilles det høyere krav til utformingen av skjemaet – Les mer om hvordan dere kan lage et skjema som faktisk konverterer her.

9. Fri frakt … Eller ikke?

Halleluja!

Den besøkende har bestemt seg for å gjennomføre kjøpet sitt, legger varen i handlekurven og klikker forventningsfullt på check-out-knappen.

Men der er det slutt på moroa.

Den gratis frakten som ble lovet tidligere er som forduftet.

Man krever at han eller hun skal logge inn eller opprette en konto for å kunne fullføre kjøpet, og fremme ved betalingen står det tydelig at det ikke går an å velge faktura som betalingsmåte.

Den besøkende er ikke komfortabel med å overlevere sine kontoopplysninger (burde tross alt ha arbeidet mer med trust og social proofs!), og smeller istedenfor igjen dataen i frustrasjon.

Ikke mist kunden om den har bestemt seg for å gjennomføre et kjøp. Jobb istedenfor med å redusere friksjon i check-out og betalingsprosessen, og hvis du lover «fri frakt» – hold løftet ditt.

Dette var et lite utvalg av de trendene vi ofte møter på nett, men vi er overbevist om at vi kun har pirket litt i overflaten her. Hva er den verste konverteringssynderen du har møtt på?

Se også disse blogginnleggene