Brukstester – hva, hvordan og hvorfor?

Els Aerts

Els Aerts – ”the queen of user research” – har i løpet av de siste 18 årene moderert 3,500 brukstester, gjennomført hundrevis av intervjuer og analysert utallige studier. Dette er en norsk oversettelse av ett av blogginnleggene hennes.

Hallo! Els Aerts var en av de mest anerkjente foredragsholderne på fjorårets Conversion Jam. Nå kommer hun tilbake for andre år på rad – med en helt ny story! Skaff deg billett nå.

 

Brukstesting er en fin måte å oppdage problemer på nettstedet ditt eller i appen din, og for å forstå brukerne dine bedre. Men hvordan fungerer det? På hvilken måte er det en verdifull metode? Og hva slags brukstest skal du bruke i hvilken situasjon?

Hvordan fungerer brukstester?

  • Du ber et bestemt antall mennesker utføre en rekke typiske oppgaver på nettsiden eller intranettet ditt. Eller på en prototype, hvis du holder på å bygge en ny nettside.
  • Testen utføres på individuell basis. Det er altså på ingen måte som en fokusgruppe hvor alle gir feedback samtidig. Vær så snill – aldri kall en fokusgruppe for en «brukstest»!
  • Testpersonen bør være fra målgruppen din. Rekrutter basert på atferd – ikke på demografisk representasjon. Den ideelle testpersonen er en eksisterende eller potensiell kunde.
  • Alt testpersonen sier spilles inn. Dette gjør at du og teamet ditt kan gå igjennom og analysere dataene i etterkant.
  • Oppfordre testpersonen til å tenke høyt! La dem helt enkelt fortelle hva de tenker når de besøker nettstedet ditt. Hvis det ikke kommer naturlig trenger du imidlertid ikke å pushe dem – å observere atferdens deres er viktigere enn å høre hva de synes.

Hvorfor er brukstester mer verdifulle enn ekspertvurderinger?

Husk: Du er ikke brukeren din.

Fire grunner til at en ekspert på brukeropplevelser pleier å anbefale en brukstest.

1. Eksperter vet ikke alt

Uansett hvor mye ekspertkunnskap og erfaring du har, så kan du ikke vite alt. Du kan ikke alltid bedømme situasjoner perfekt. Det er en lekse jeg har lært meg etter mer enn 17 år som ekspert på brukeropplevelser. Du kan lese mer om emnet i denne artikkelen: ‘Experts don’t know everything, not even usability experts‘

2. Fakta slår meninger

Sørg for å ha fakta som våpen i diskusjoner. Kunder kan enkelt avfeie ekspertråd med argumentet «Ja, såklart, men det er vel bare din personlige mening?» Brukstester gir deg fakta, og fakta slår meninger hver dag.

 

 

3. Det er vanskelig å ignorere din egen kunde

Det er i alle fall vanskeligere å ignorere kunder enn å ignorere ekspertråd.

Hvis du har sett med egne øyne at 5 av 6 personer har problemer med å bruke filtreringsfunksjonen i nettbutikken din, er det umulig å ikke innse at dette er et problem du må fikse. Brukstester skaper empati for brukerne dine. Det er direkte smertefullt å se brukerne slite med et nettsted. Du lider med dem!

4. Overbevisende og holdbart bevis

En video som viser når kundene dine og potensielle kunder har problemer med nettstedet ditt og forbanner grensesnittet ditt har en enorm kraft. En slik film lukker munnen på die-hard, ego-trippende besserwisser-eksperter og direktører i et ledermøte.

Du kan også bruke opptakene når som helst i løpet av prosjektet. Hver gang den samme diskusjonen kommer opp igjen er det bare å dra frem opptakene: ”Husk, dette er hva vi så under brukstesten..»

De vanligste typene brukstester

1. Modererte brukstester

Å lansere en nettside uten å gjøre brukstester er som å spille russisk rulett.

Den klassiske brukstesten er moderert – moderatoren sitter altså ved siden av testpersonen og stiller spørsmål. Denne gamle metoden har fortsatt en rekke fordeler. Å observere brukeren personlig og kunne stille oppfølgingsspørsmål basert på hva de sier eller gjør i en bestemt situasjon kan gi deg verdifull informasjon om hva som faktisk er galt med et nettsted.

Dette er uvurderlig informasjon for meg og kan ikke erstattes av noen annen metode. Visse innsikter får du kun gjennom museklikk eller scrollmaps.

Når det er sagt – å være en dyktig moderator er såklart viktig i denne typen brukstest. Måten moderator stiller spørsmål på eller bare måten hen sitter på eller ser på brukeren kan påvirke resultatet!

2. Fjernstyrte modererte brukstester

Den største ulempen med brukstester «på stedet» er at du enten må komme til testpersonen, eller så må testpersonen komme til deg. Og tid er rett og slett penger.

Fjernstyrte modererte brukstester er et kjempebra alternativ hvis du ikke har mulighet til å treffes personlig.

Denne metoden gjør at testpersonen og testleder kan være hvor de vil, ettersom de bare trenger å se den samme skjermen. Det er enkelt å ordne takket være alle de ulike skjermdelingsløsningene! Hvis testpersonen din også har et webkamera kan du se ansiktet deres, noe som gjør dette til et bra alternativ til personlige, modererte brukstester.

Vi bruker GoToMeeting for fjernstyrte modererte brukstester. Gjennom dette verktøyet kan moderatoren se brukerens skjerm og ansikt. Som du kanskje ser er ikke denne brukeren spesielt fornøyd med KBC-bankens hjemmeside!

Vi kjører ofte fjernstyrte, modererte tester dersom vi trenger testpersoner fra ulike land. Det er også en god løsning hvis du bare vil teste noe mindre: en spesifikk side eller et trinn i en prosess.

3. Fjernstyrt, umoderert brukstest

Som du sikkert allerede har gjettet, så kjører man uten moderator i denne brukstesten.

Det finnes to varianter av denne typen brukstest:

  • Opptak med lyd og bilde
    Testbrukerne oppfordres til å tenke høyt i denne metoden. Helt ærlig så er jeg ingen fan av denne metoden. Å sammenligne dette med en klassisk brukstest er som å sammenligne epler og pærer. Mange av testpersonene du får gjennom disse verktøyene høres ut som de er semi-profesjonelle testbrukere. Heldigvis kan du også bruke ditt eget testpanel, som definitivt er bedre enn de du får gjennom verktøyet.
  • Opptak av musebevegelser og lyd
    I denne metoden kan du hverken se eller høre testpersonen din. De ser på skjermen hva de skal gjøre, utfører oppgaven og fyller ut et skjema hvor de gir ytterligere feedback etter hver oppgave. Mitt største problem med denne typen brukstester er at de utelater ordentlig kommunikasjon og interaksjon med brukeren. Hvis de legger igjen en kommentar du ikke helt forstår så kan du ikke stille det viktige spørsmålet: Hvorfor? Hvis en testperson sier noe du vil komme til bunns i under en brukstest – fortsett å stille spørsmålet «hvorfor» til det ikke er spørsmålstegn igjen.

Eyetracking da?

Jeg kommer ikke til å gå inn på eyetracking i denne artikkelen. Eyetracking kan være superinteressant, men det brukes ofte feil!

Andre verktøy for brukstester

Det finnes såklart en rekke andre verktøy for brukstester der ute!

Jeg liker Hotjars opptak av brukerøkter når jeg vil ha en rask idé om hvordan mennesker bruker ulike nettsider. Av og til er problemet så åpenbart at alt som trengs er å se uregelmessige musebevegelser og raseriklikk.

Når det gjelder testing på prototyper liker jeg å jobbe med Optimal Workshop’s first click testing tool Chalkmark.

Hva er dine preferanser når det kommer til testmetoder? Legg gjerne igjen en kommentar på originalposten!

Se også disse blogginnleggene